Reservestrøm med strømaggregat – guide for hjem og villa
Skrevet av: Victor Lundqvist
Lesetips! Vil du lære mer om alle typer strømaggregater?
Reservestrøm til hjemmet – en trygg løsning ved strømbrudd
Med et eget reservestrømaggregat kan du forsyne alt fra enkelte apparater til store deler av husholdningen med strøm ved strømbrudd.
Utvalget av strømaggregater til bolig og privat bruk er stort, og det kan være vanskelig å få oversikt over hvilken løsning som passer best til dine behov. Vi i Duab har lang erfaring med reservestrøm og nødstrømsløsninger, og i denne guiden deler vi våre beste tips til hvordan du velger riktig aggregat til hjemmet ditt.
Les hele artikkelen, eller hopp direkte til et tema nedenfor.
- Slik fungerer et reservestrømaggregat til hjemmet
- Hvilket reservestrømaggregat bør du velge?
- Hva koster et reservestrømaggregat?
Relaterte kategorier:
Reservestrøm til hjemmet ditt - slik fungerer det
Slik fungerer et nødstrømsaggregat i hjemmet
Det finnes mange ulike typer strømaggregater – fra små, bærbare modeller som kan drive noen få apparater, til kraftigere nødstrømsaggregater som kan forsyne store deler av huset med strøm.
Uavhengig av størrelse fungerer strømaggregater i hovedsak på samme måte: De består av en forbrenningsmotor som driver en generator som produserer elektrisk strøm.
I mindre aggregater er motoren ofte bensindrevet, mens større nødstrømsaggregater vanligvis er dieseldrevne. Husholdningsaggregater leverer som regel 230 volt (1-fase), mens større anlegg ofte kan levere 400 volt (3-fase). Enkelte modeller kan også være utstyrt med både 230V- og 400V-uttak, avhengig av bruksområde og behov.
Relaterte kategorier:
Velge riktig strømaggregat for ditt hjem
Det finnes flere ulike typer strømaggregater til hjemmebruk. I denne guiden fokuserer vi først og fremst på større nødstrømsaggregater, men det finnes også andre løsninger som kan passe bedre avhengig av behovet ditt.
Her er de vanligste typene aggregater for boligeiere:
Stasjonært nødstrømsaggregat
Hvis du ønsker en komplett reservestrømløsning ved strømbrudd, trenger du et større, stasjonært nødstrømsaggregat med høy kapasitet. Disse modellene er vanligvis dieseldrevne og kan levere strøm til store deler av boligen over lengre tid.
Mobile inverteraggregater for hjem og fritid
Dersom du bare trenger strøm til enkelte apparater, kan et mindre og bærbart inverteraggregat være et godt alternativ. Fordelen med disse modellene er at de er enkle å flytte og kan brukes både hjemme og på tur, for eksempel til båt, campingvogn eller hytte.
Inverteraggregater leverer stabil strøm med jevn spenning og frekvens (50 Hz), noe som gjør dem trygge å bruke sammen med sensitiv elektronikk som PC-er, TV-er og ladere.
Tradisjonelle aggregater til verksted og garasje
For deg som hovedsakelig skal drive verktøy og verkstedmaskiner, kan et tradisjonelt aggregat være et rimelig og robust valg. Disse finnes i både bensin- og dieselutgaver, og gir mye effekt, men støyer ofte mer enn invertermodeller.
Relaterte kategorier:
Hvordan installere et reservestrømaggregat hjemme?
Et aggregat som skal levere reservestrøm til hele boligen, bør kobles til husets eltavle slik at det kan forsyne de elektriske kursene ved strømbrudd.
Tilkoblingen må skje via en reservestrømbryter eller et ATS-skap (Automatic Transfer Switch). Dette forhindrer at strøm mates tilbake inn i strømnettet, noe som er helt avgjørende for sikkerheten. Feil tilkobling kan føre til elektriske feil og utgjøre en fare for personer som arbeider på strømnettet.
Starter reservestrømmen automatisk ved strømbrudd?
Dersom du ønsker at aggregatet skal starte automatisk ved strømbrudd, trenger du en ATS-løsning, og aggregatet må være tilrettelagt for automatisk start.
Hvis aggregatet ikke støtter dette, brukes i stedet en manuell reservestrømbryter, som du aktiverer selv når strømmen går.
Få hjelp av en autorisert elektriker
Sikkerhet er svært viktig ved valg og installasjon av reservestrøm. Aggregatet må være riktig dimensjonert for boligens behov, og installasjonen må utføres korrekt for å unngå skade på elektronikk eller andre farlige situasjoner.
Vi anbefaler alltid at tilkobling til eltavle utføres av en autorisert elektriker, og at du følger retningslinjene fra ditt nettselskap.
Har du spørsmål om valg av løsning, hjelper vi i Duab gjerne med råd – men selve installasjonen skal alltid utføres av fagpersonell.
Relaterte kategorier:
Ting du bør tenke på før du velger reservestrøm
For å finne riktig løsning er det viktig å kartlegge strømbehovet i boligen. Her er noen konkrete råd du kan starte med:
Gjør det selv
Lag en liste over hvilke elektriske apparater og funksjoner som må fungere ved strømbrudd, og om de må være i drift hele tiden eller bare ved behov.
Finn informasjon om strømforbruket til hvert apparat så langt det lar seg gjøre. Noter både effekt (for eksempel 2200 W / 2,2 kW) og spenning/fase (for eksempel 1-fase – 230V).
Ta utgangspunkt i de største strømforbrukerne i boligen, som oppvarming, varmepumpe, komfyr eller andre installasjoner med høyt effektbehov.
Få hjelp av fagpersoner
Bestill rådgivning eller hjelp til dimensjonering når du vurderer en reservestrømløsning.
En autorisert elektriker kan kartlegge boligens behov og anbefale riktig aggregat og tilkoblingsløsning.
Ta med informasjon om oppvarming, sikringsskap og strømforbruk for å få mest mulig presise råd.
Relaterte kategorier:
Sjekkliste: Viktige parametere ved valg av reservestrøm
I tillegg til å kartlegge strømbehovet i boligen, finnes det flere andre faktorer som er viktige når du skal velge riktig reservestrømsaggregat:
- Drivstoff og forbruk: Skal aggregatet gå på bensin eller diesel? Dieseldrevne modeller har ofte høyere kapasitet og passer godt til lengre drift. Sammenlign også drivstofforbruk, siden dette påvirker driftskostnadene.
- Driftsspenning (1-fase eller 3-fase): Sørg for at aggregatet leverer riktig spenning til ditt behov. Aggregater som skal kobles til eltavlen og forsyne boligen, må som regel være 3-fase (400V). Husk også at mange hjem har enkelte 3-fase apparater, som komfyr eller varmepumpe.
- Inverter og stabil strøm: Dersom du skal bruke aggregatet til sensitiv elektronikk som PC-er, kjøkkenutstyr eller ladere, bør du velge et inverteraggregat eller en modell med AVR for jevnere spenning.
- Størrelse og plassbehov: Hvor mye plass har du tilgjengelig for lagring eller installasjon?
- Mobilt eller stasjonært: Skal aggregatet kunne flyttes, eller skal det stå fast? Bærbare modeller bør ha lav vekt, hjul eller håndtak.
- Støynivå: Hvor viktig er lavt støynivå der aggregatet skal brukes? I boligområder kan det være verdt å velge en stillegående modell.
- Pris og budsjett: Aggregater finnes i mange prisklasser. Dyrere modeller har ofte høyere effekt, lavere støynivå og flere funksjoner. Kostnader og installasjon bør vurderes som en del av totalbildet.
Relaterte kategorier:
Kostnader for reservestrømaggregat
Strømaggregater finnes i alle prisklasser. Kraftigere nødstrømsaggregater til bolig er naturligvis dyrere enn små, mobile modeller. I tillegg til selve innkjøpsprisen finnes det flere andre faktorer som påvirker totalkostnaden over tid, som installasjon, drivstofforbruk, service og vedlikehold.
Det kan være fristende å velge den billigste løsningen, men kvalitet lønner seg ofte på lang sikt. Et rimelig aggregat kan i praksis bli dyrere dersom levetid, drivstofforbruk, garantier og tilgang på reservedeler tas med i regnestykket.
Her er noen viktige kostnadsfaktorer du bør vurdere:
- Drivstofforbruk: Jo høyere effekt aggregatet har, desto mer drivstoff bruker det. Dersom aggregatet skal brukes ofte eller over lengre tid, vil drivstoffkostnaden utgjøre en stor del av totalen. Dieseldrevne modeller er ofte dyrere i innkjøp, men har lavere forbruk og lengre levetid.
- Vedlikehold og reparasjoner: Aggregater krever regelmessig service, som olje- og filterskift. Det kan også oppstå behov for reparasjoner. Undersøk derfor hva service og reservedeler koster, hvilke garantier som følger med, og hva produsenten anbefaler av vedlikehold.
- Installasjon: Skal aggregatet brukes som reservestrøm til hele huset, må det kobles trygt til det elektriske anlegget av en autorisert elektriker. Husk å ta med kostnader til installasjon, samt reservestrømbryter eller ATS-løsning i totalbudsjettet.
Relaterte kategorier:
Ofte stilte spørsmål om reservestrøm hjemme
Har du fortsatt spørsmål? Nedenfor har vi samlet svar på noen av de vanligste spørsmålene om reservestrøm, strømaggregater og valg av riktig løsning til bolig og villa.
Vanlige spørsmål
Hvem trenger et reservestrømaggregat hjemme?
I Norge har vi et stabilt strømnett, men alle husholdninger bør være forberedt på lengre strømbrudd. Et reservestrømaggregat kan være spesielt aktuelt for deg som bor i enebolig, har elektrisk oppvarming eller er avhengig av strøm til viktige funksjoner i hjemmet.
Også rekkehus og kjedehus kan ha behov for reservestrøm, avhengig av strømforbruk og lokale forhold.
Hvordan velger jeg riktig reservestrømaggregat?
Den viktigste faktoren når du skal velge reservestrøm til boligen, er strømbehovet ditt. Du må vite hvor mye effekt (watt) som kreves for å drive nødvendige apparater og eventuelt oppvarming ved strømbrudd.
Ved dimensjonering bør du særlig ta hensyn til:
– hvordan boligen varmes opp
– hvor mye strøm apparater og belysning trekker
– om du trenger 1-fase eller 3-fase løsning
Hvor mye reservestrøm trengs for å varme opp boligen?
Oppvarming er ofte den største strømforbrukeren i hjemmet. Behovet varierer avhengig av hvilken type varmesystem du har:
Oppvarming med direkte elektrisitet
Dersom boligen varmes opp med panelovner eller elektrisk gulvvarme, kreves det et aggregat med svært høy kapasitet for å kunne opprettholde varme ved strømbrudd.
Oppvarming med fjernvarme, ved eller pellets
Har du fjernvarme, vedovn eller pelletskamin, er strømbehovet ofte lavere. Da trenger du vanligvis kun strøm til sirkulasjonspumper, styring og belysning, og et mindre aggregat kan være tilstrekkelig.
Hvor mye reservestrøm trengs for husholdningsapparater?
I tillegg til oppvarming må du vurdere hvor mye strøm apparater som kjøleskap, fryser, lys og elektronikk bruker. For mange kan det være vanskelig å beregne dette nøyaktig, siden:
– effekt ofte er oppgitt i ampere eller kVA
– enkelte apparater har høy startstrøm
– kontinuerlig effekt og maksbelastning kan variere
Vårt råd er å lage en enkel oversikt selv, og deretter få hjelp av en autorisert elektriker til å beregne det totale behovet.
Det er også viktig å vurdere hvilke apparater som må fungere samtidig. Kjøleskap og fryser bør alltid være i drift, mens andre apparater kan prioriteres bort.
Hvor stor sikkerhetsmargin bør jeg ha?
Et reservestrømaggregat bør dimensjoneres med en sikkerhetsmargin. Vi anbefaler at aggregatet kan levere minst 20 % mer effekt (watt) enn ditt totale beregnede behov, slik at du unngår overbelastning og får stabil drift.
Neste steg: Finn riktig reservestrømløsning
Hvis du nå har fått en bedre oversikt over hva du trenger, kan du enkelt gå videre til riktig kategori. Hos Duab finner du et bredt utvalg av reservestrømaggregater til hjem og villa, samt brytere og ATS-løsninger for trygg installasjon ved strømbrudd.