Velg riktig metallbor
Skrevet av: Johannes Joelsson
Grupper av arbeidsmaterialer
Alle bor kan deles inn i en av de følgende materialgruppene. Det er disse gruppene som definerer borets bruksområder.
- P – Stål og støpt stål
- M – Rustfritt stål
- K – Støpejern
- N – Ikke-jernholdige metaller
- S – Varmebestandige legeringer
- H – Herdede materialer
Alle gruppene deles deretter inn i undergrupper basert på struktur eller sammensetning. Et eksempel på dette er en borekrone i gruppe M, som er delt inn i fem undergrupper.
- Ferritisk rustfritt stål
- Martensitisk rustfritt stål
- Austenittisk rustfritt stål
- Austenitt-ferritisk (DUPLEX) eller austenitisk rustfritt stål
- Utfellingsherdet austenittisk rustfritt stål
En siste klassifisering omfatter materialegenskaper som hardhet og flytegrense. Den er der for at du skal kunne få en komplett verktøyanbefaling med skjæredata, inkludert startverdier for skjærehastighet og mating. I lenken nedenfor finner du en fullstendig beskrivelse av hver materialgruppe med vanlige navn på materialene.
Tenk på skjærehastigheten!
Kuttehastigheten er en av de viktigste detaljene når det gjelder boring. Kuttehastigheten styres av tre faktorer, så det er viktig at du har alle disse faktorene i bakhodet når du kjøper bor. Du må ta hensyn til materialet du borer i, diameteren på materialet, verktøyet du bruker og matehastigheten.
Dette gjelder spesielt ved boring med søylebor og boring i hardere materialer. Når det gjelder boring med skrutrekker, kan du begynne å bore sakte for å la boret trenge ordentlig inn i materialet og gradvis øke hastigheten. Høy hastighet er ikke alltid det beste, for eksempel når du borer i rustfritt stål eller andre harde metaller. Da må du ofte holde et lavere turtall på maskinen og bruke litt mer tid og kjærlighet. Hvis du ikke gjør dette, vil det føre til at borene dine slites raskere, og du sparer ikke tid når du må kjøpe nye bor.
Beregn hvilken skjærehastighet du bør bruke:
Kjennetegn ved boret
Spiralkanalen påvirker sponproduksjonsprosessen. Det er viktig å velge riktig spiralvinkel for materialet som skal bores, og lengden på spiralkanalen må være lengre enn hullets dybde. Hvis den ikke er det, vil det oppstå sponstopp. Sponstopp er når metallspon setter seg fast i borets kanaler og tetter til.
Borspisser
Borspisser finnes i fire forskjellige former:
N-formede borspisser er de vanligste av borspissene. De er ikke selvsentrerende, så i de fleste tilfeller er det nødvendig å bruke en mejsel for å få spissen riktig.
C-formede borspisser er formet som en C med fire kutt i stedet for to. Dette fungerer som en sponbryter og resulterer i mindre spon som kommer lett ut, mindre trykk er nødvendig og boret er selvsentrerende.
Dormer P.S. Point-formede borspisser kombinerer fordelene med N- og C-formede borspisser. Dette reduserer behovet for trykkraft ved boring enda mer enn C-formede borspisser, samtidig som boret er helt selvsentrerende.
A-formede borspisser brukes ofte til større borstørrelser og hardere materialer. Reduserer behovet for trykk og er selvsentrerende.
Ikke glem skjærevæsken!
Skjærevæskens rolle er å holde temperaturen nede under boring og å smøre borekronen for å hjelpe til ved høye belastninger. Sponene som dannes ved boring glir lettere opp i borekronens kanaler hvis du bruker skjærevæske, noe som motvirker risikoen for at sponene setter seg fast og ofte fører til at borekronen brekker av.
De ulike gruppene av skjærevæske:
Skjæreolje – Ikke blandet med vann, brukes som den er og gir en smørende effekt, men ikke mye kjøling.
Emulsjon – Vannblandbar skjærevæske, med mineralolje, gir en melkeaktig skjærevæske og en kjølende effekt og noe smøring.
Syntetisk – Vannblandbar skjærevæske, uten mineralolje, gir en transparent skjærevæske og en kjølende effekt uten smøring.
Hvilken skjærevæske bør du bruke?
Boring – Her trengs det skjæreolje, en væske med gode smøreegenskaper.