Start / Strømguide: Reservestrøm til hjemmet ditt - slik fungerer det
Guider

Strømguide: Reservestrøm til hjemmet ditt – slik fungerer det

7-11-2023
Skrevet av: Victor Lundqvist
I løpet av det siste året har etterspørselen etter kraftverk til villaer og privat bruk økt betydelig. Mangelen på strøm i det svenske strømnettet og varsler om både planlagte og ikke-planlagte strømbrudd gjør at stadig flere velger å investere i et reservekraftverk til boligen.

Med et eget reservekraftverk kan du forsyne alt fra enkelte apparater til hele husholdningen med strøm ved strømbrudd.

Utvalget av elkraftverk er stort, og det kan være vanskelig å få oversikt over hvilket som passer best til dine behov. Vi i Duab har lang erfaring med ulike nødstrømsløsninger, og i denne guiden gir vi våre beste tips til hvordan du velger det riktige anlegget for ditt hjem. Les hele artikkelen, eller fordyp deg direkte i et spesifikt område.

Lesetips! Vil du vite mer om ulike typer nødstrømsaggregater til privat, fritids- og yrkesbruk? Les vår komplette generatorguide her

elverkpalager1200x800

Reservestrøm til hjemmet ditt - slik fungerer det

Slik fungerer et nødstrømsaggregat i hjemmet

Det finnes et bredt spekter av ulike typer strømaggregater: fra mindre, bærbare aggregater som kan drive noen få apparater, til kraftigere nødstrømsaggregater som forsyner hele huset med strøm. Uavhengig av størrelse fungerer strømaggregater i hovedsak på samme måte: De består av en forbrenningsmotor som driver en generator som produserer strøm. I mindre aggregater er motoren ofte bensindrevet, mens den i større nødstrømsaggregater ofte er dieseldrevet. Mindre husholdningsaggregater produserer vanligvis 230 volt vekselstrøm, mens større nødstrømsaggregater ofte genererer 400 volt. Noen større nødstrømsaggregater kan være utstyrt med både 230- og 400-volts uttak.

Velge riktig strømaggregat for ditt hjem

Det finnes ulike typer strømaggregater til hjemmebruk. I denne guiden fokuserer vi mest på større nødstrømsaggregater, men det finnes andre varianter som kanskje passer bedre til dine behov. Her er de vanligste typene aggregater for huseiere:

  • Nødstrømsaggregat:Hvis du ønsker en komplett reserveløsning i tilfelle strømbrudd, trenger du et større, stasjonært nødstrømsaggregat med høy kapasitet. Disse generatorene er vanligvis dieseldrevne og leverer all den strømmen du trenger.

Her finner du reservegeneratorer for hjemmet

  • Mobile invertergeneratorer for hjem og fritid:For de som bare trenger strøm til enkelte apparater, kan en mindre bærbar invertergenerator være et alternativ. Fordelen med mindre aggregater er at de kan tas med på tur (f.eks. til båten, campingvognen og hytta) og også fungere som en enkel reserveløsning ved midlertidige strømbrudd hjemme. Noen mindre generatorer har også USB-uttak og innebygde batterier som kan gi strøm en stund uten at man trenger å starte motoren.

  • Fordelen med et inverterelverk er at de har konstant frekvens, dvs. 50 Hz, og konstant spenning. Dette er nødvendig hvis du vil drive for eksempel datamaskiner og TV-apparater og annet utstyr med følsom elektronikk.

Her finner du mobile generatorer for hjem og fritid

  • Klassiske generatorer for verksted og garasje:For deg som kun ønsker å drive verkstedmaskiner og verktøy, fungerer en klassisk generator godt. De finnes i mange forskjellige varianter, både bensin- og dieseldrevne. De bråker litt mer - men er til gjengjeld billigere.

Hvordan installere et reservekraftverk hjemme?

Et aggregat som skal levere reservestrøm til hele huset, bør kobles til husets eltavle slik at det kan betjene alle elektriske kretser i tilfelle strømbrudd.

Tilkoblingen til eltavlen må skje via en reservekraftbryter eller automatic transfer switch (ATS), som forhindrer at strøm går fra generatoren og inn i strømnettet. Dette er utrolig viktig, både for å forhindre elektriske feil og for å unngå faren for strømgjennomgang for de som arbeider på de offentlige strømlinjene.

Starter reservestrømmen automatisk ved strømbrudd?

For at kraftverket ditt skal starte automatisk ved strømbrudd, trengs det en ATS (automatisk overføringsbryter), og kraftverket må være tilrettelagt for dette.

Hvis kraftverket ikke er tilrettelagt for dette, brukes i stedet en manuell overføringsbryter som du slår på manuelt ved strømbrudd.

Tips! Her kan du lese mer om og velge reservoarstrømbrytere

Få hjelp av en kvalifisert elektriker

Det er viktig å tenke på sikkerheten ved valg og installasjon av reservekraftverk og reservoarstrømbrytere. Reservestrømsaggregatet må være tilpasset husets strømbehov, og det må installeres riktig for ikke å risikere å ødelegge sensitivt elektronisk utstyr eller forårsake andre skader. Sørg for at du alltid bruker en autorisert elektriker til tilkoblingen.

Har du spørsmål om hvordan du kobler til reservekraftverket ditt? Vi i DUAB hjelper deg gjerne med råd. Men vi anbefaler alltid at du bruker en autorisert elektriker til installasjonen, og at du tar kontakt med nettleverandøren din for å sikre at anlegget er korrekt tilkoblet i henhold til deres retningslinjer.

Vanlige spørsmål

Hvem trenger et kraftverk for reservestrøm hjemme?

I Norge har vi lenge vært bortskjemte med et velfungerende strømnett. Men enhver husstand bør være forberedt på et lengre strømbrudd og gjøre en vurdering av om de trenger backup fra eget kraftverk. Det er spesielt viktig for de som bor i enebolig, men også du som eier kjede eller rekkehus kan ha behov for et reservekraftverk.

Hvilken reservedel bør du velge?

Den absolutt viktigste parameteren når du skal velge reservekraftverk til boligen er strømbehovet ditt, det vil si hvilken effekt (watt) som kreves for å drive boligens utstyr og oppvarming ved kortere og lengre strømbrudd. For å beregne boligens behov for reservestrøm må du derfor ta hensyn til (1) hvordan huset varmes opp og (2) hvor mye strøm dine husholdningsapparater bruker.

Hvor mye reservestrøm trengs for å varme opp villaen?

Et reserveanlegg skal sørge for at husets varmesystem får den strømmen som trengs for å fungere ved strømbrudd. Hvordan villaen din varmes opp, påvirker hvor stort behovet for reservestrøm er:

Oppvarming med elektrisk oppvarming
Hvis huset ditt varmes opp med direktevirkende strøm, vil varmesystemet slås helt av ved strømbrudd. For å drifte et elbasert varmeanlegg ved strømbrudd kreves det derfor et reserveanlegg med svært høy kapasitet.

Oppvarming med fjernvarme eller brent brensel
Hvis huset ditt derimot varmes opp med fjernvarme eller for eksempel oljefyr, pelletskamin, så er behovet for strøm betydelig mindre. Da kan strømbehovet til oppvarming dekkes med et mindre reservekraftverk eller til og med et batteridrevet nødstrømsutstyr som omdanner strømmen fra et vanlig bilbatteri til samme type strøm som er tilgjengelig i strømnettet.

Hvor mye reservestrøm trengs for husholdningsapparater?

Den andre delen som avgjør hvor mye strøm du trenger er hvor mye strøm de ulike apparatene og belysningen i boligen trekker. For en lekmann kan det være vanskelig å gjøre en korrekt beregning selv, merkingene på ulike enheter kan være vanskelige å tolke, noen ganger må man regne om enhetens effekt fra ampere til watt og ofte er det forskjell på en enhets starteffekt og kontinuerlig kraft.

Vårt råd er derfor å gjøre en innledende redegjørelse for ditt estimerte behov selv, og deretter ta hjelp av en fagperson til å gjøre selve beregningen og sammen med deg gjøre en vurdering av det totale behovet. Sammen kan dere resonnere om hvilke enheter og funksjoner som må kjøre samtidig og hvilke som ikke må. For eksempel er det viktig at kjøleskap og fryser alltid fungerer, også når en vaskemaskin er i gang eller komfyren er i bruk. På den annen side trenger ikke reservekraften være dimensjonert for å håndtere både vaskemaskin, vannkoker, komfyr, vifte og støvsuger samtidig.

Husk også at reservestrømenheten din fortrinnsvis bør dimensjoneres slik at den gir minst 20 % mer strøm (watt) enn ditt totale strømbehov.

Ting du bør tenke på

Gjør det selv:

  • Lag en liste over alle nødvendige elektriske apparater i hjemmet ditt og om de må være i drift hele tiden eller bare av og til.
  • Legg til informasjon om strømforbruket til hvert enkelt apparat så langt du kan finne det. Husk å oppgi både effekt i bruk (f.eks. 2200 W / 2,2 kW) og fase/spenning (f.eks. 1 fase - 230 volt) for å få et så klart og detaljert bilde av behovet som mulig.
  • Spesifikasjon: Ta utgangspunkt i den største strømforbrukeren i boligen (f.eks. varmeanlegg, luftvarmepumpe, elektrisitet osv.) og hva du er forsikret for.

Få hjelp:

  • Bestill tid for rådgivning og beregning av strømbehovet når du kjøper et elektrisk apparat, eller få en kvalifisert elektriker til å gjøre en kartlegging av boligen.
  • Husk å ta med alle fakta du har om både husets oppvarming og løpende strømforbruk for å få nøyaktige råd.

Sjekkliste: Viktige parametere ved valg av kraftverk

I tillegg til å finne ut hvilket strømbehov du har, er det en rekke andre parametere som også er viktige å ta hensyn til når du skal velge elverk:

Drivstoff og drivstofforbruk: Skal elverket gå på bensin eller diesel? Dieseldrevne aggregater har ofte høyere kapasitet enn bensindrevne. Sammenlign også drivstofforbruket mellom ulike modeller, da dette påvirker driftskostnadene.

Driftsspenning og 1-fase/3-fase: Sørg for at aggregatet genererer riktig driftsspenning og har riktig stikkontakt for dine behov. Reservestrømsaggregater som kobles til strømnettet, må være 3-fasede:

- Hvis aggregatet kun skal drive enfasede maskiner, dvs. apparater som du plugger i vanlige 230-volts stikkontakter, må aggregatet ha en enfaset stikkontakt, dvs. 230 volt. Vær imidlertid oppmerksom på at de fleste hjem har ett eller to apparater som går på 3-fase, for eksempel komfyr eller vaskemaskin.

- Hvis aggregatet skal kobles til eltavlen eller drive maskiner som går på 3-fase, kreves det et 3-faset aggregat som yter 400 volt. Mange større reservestrømforsyninger har uttak for både 230 og 400 volt.

Inverterstrømforsyning: Hvis du skal bruke strømforsyningen til å drive kjøkkenutstyr, datamaskiner eller annen følsom elektronikk, trenger du en strømforsyning som gir en flatere spenning. Da kan du enten velge en invertergenerator eller en klassisk generator med en spenningsregulator, for eksempel en AVR, som gir en jevnere spenning.

Størrelse: Hvor mye fysisk plass kan generatoren ta, dvs. hvor mye plass har du til installasjon/lagring?

Bærbar/stasjonær: Er det viktig at generatoren kan flyttes? I så fall bør det ikke være for tungt, og det bør være hjul eller håndtak for å lette transporten.

Støynivå: Hvor høyt støyer generatoren? Avhengig av hvor aggregatet skal stå, kan det være verdt å investere litt mer i en mer stillegående versjon.

Pris: Generelt sett finnes aggregater i alle prisklasser, så budsjettet ditt vil påvirke mange av valgene ovenfor. Dyrere aggregater har for eksempel vanligvis mer effekt, er mer stillegående, mer stillegående eller har andre smarte funksjoner. Les avsnittet nedenfor (Kostnader for nødstrømsgeneratorer) for å få et enda bedre inntrykk av prisaspektet.

Kostnader for reservekraftverk

Det finnes aggregater i alle prisklasser. Kraftigere nødstrømsaggregater er selvsagt dyrere enn små mobile aggregater. I tillegg til selve innkjøpsprisen er det flere andre poster som påvirker kostnadene, for eksempel installasjon, drivstofforbruk, service og vedlikehold.

Det er selvsagt mulig å spare penger på aggregater, men det er noe i det gamle ordtaket om at kvalitet lønner seg: Et billigere aggregat kan koste mer i det lange løp enn et dyrere, når alt fra levetid og garantier til drivstofforbruk og tilgang på reservedeler tas med i betraktningen. Her er noen ting du bør tenke på hvis du vil gjøre et godt kjøp på lang sikt når du kjøper et nytt aggregat.

  • Tenk på generatorens drivstofforbruk:Jo høyere effekt generatoren har, desto mer drivstoff bruker den. Og hvis aggregatet brukes mye, vil drivstofforbruket spille en større rolle for totalkostnaden.Tips! Dieseldrevne reservegeneratorer er generelt dyrere i innkjøp, men de bruker mindre drivstoff og har ofte lengre levetid
  • Vedlikehold og reparasjoner: Aggregatet vil kreve en del vedlikehold, for eksempel regelmessig olje- og filterskift, og det er alltid en risiko for at det må vedlikeholdes eller repareres. Fra et kostnadsperspektiv er det derfor lurt å sjekke følgende:

Hva koster service og reservedeler for de ulike aggregatene du vurderer å kjøpe? Hvilke garantier er inkludert? Hva er produsentens anbefalinger for løpende stell og vedlikehold? Kan du klare enkel service og reparasjoner selv eller ikke?

  • Installasjon: Hvis du skal bruke generatoren som reservestrøm til huset ditt, må den kobles trygt til det elektriske anlegget ditt av en kvalifisert elektriker. I kostnadsoverslaget må du ta hensyn til både installasjonskostnaden og kostnaden for en nødstrømsomformer.