Bygger du din egen eller kjøper du en ferdig høvelbenk?

Jeg er hovedsakelig opplært i tradisjonell trebearbeiding og jobber i stor grad med håndverktøy, og med det følger andre krav til egenskapene til en høvelbenk enn om du hovedsakelig jobber med elektroverktøy. Det viktigste er stabilitet: En benk som skal tåle håndhøvling, slagkrefter fra økser, slegger mot skjærejern osv. må være så tung og stabil at selve benken ikke beveger seg og at vibrasjonene minimeres. Min benk veier et sted over 150 kg (med tomme skuffer og uten tilbehør), og det er jeg fornøyd med. Et alternativ er å skru benken fast i gulvet eller fylle plassen under benkeplaten med tunge gjenstander.

En annen del er oppbevaring. Hvordan vil du kunne reparere det du arbeider med? Jeg har to benktanger. En bakre tang med doble gjengestenger og kjededrift som fungerer både til benkkroker og til å klemme fast ting mellom kortsiden av høvelbenken og selve den bakre tangen. I tillegg har jeg en "quick release"-tang foran som gjør at du ikke trenger å skru den helt fast når du åpner og lukker den.

En tredje metode jeg bruker for å holde fast, er franske holdere. I mitt tilfelle et J-formet stykke fjærstål som du setter i hullene i benken og slår mot arbeidsstykket. Dette er en type festeanordning som har vært brukt i hundrevis av år av møbelsnekkere, dør- og vindusmakere, trearbeidere osv., og den gjør det mulig å holde fast emner på en måte som både er rask og enkel og som fungerer godt. Jeg lager mange skåler, og de franske benktvingene er etter min mening uslåelige.

På toppen av alt dette må vi også ta hensyn til hullene i benken. På benken min har jeg to parallelle rader med 19 mm runde benkehull. de 19 mm runde tapphullene er en av standardvariantene som det finnes mye tilbehør til.

Mer klassisk skandinavisk har vi de rektangulære tapphullene, som har den store fordelen at tapphullene ikke roterer i hullene sine. Det finnes imidlertid mindre tilbehør til disse. Men hvis du arbeider med paneler og flate overflater og ønsker å klemme fast ting mellom tangen og benkekrokene, er dette spesielt effektivt. I tillegg til disse finnes det også de som bruker 25 mm runde benkekrokshull. Her er det mindre tilbehør å finne sammenlignet med 19 mm, men med den større diameteren følger også mer styrke. Det finnes også 20 mm for mft, men det kommer jeg tilbake til om et øyeblikk.

Hvor mange hull du har i benken, er opp til hvordan du vil bruke den. Jeg begynte med en hullrekke med ca. 100 mm mellomrom. Senere laget jeg en parallell hullrekke til for å få bedre plass til større paneler og lignende. Jeg har også et par hull i benkens fremre ben. Det finnes mange forskjellige ideer om hvordan disse hullene skal plasseres. En idé er også å se på hvordan såkalte mft-topper ser ut, der man har et gjennomgående rutenett av hull som gir mange fordeler, spesielt for de som jobber mye med elektroverktøy. Det finnes også mye tilbehør som vanligvis passer til hull med en diameter på 20 mm. Mft-benker har som regel et helt annet konsept enn tradisjonelle høvelbenker. De er ofte bærbare, slik at man kan ta dem med seg til byggeplassen og fokusere på moderne maskiner. Så jeg lar det bli med det.

Høvlebenken min har en benkeplate laget av laminerte plater på høykant. Totalt er arbeidsflaten 1800 mm lang, 700 mm dyp og ca. 100 mm tykk. Størrelsen på høvelbenken avhenger selvsagt av hva slags arbeid du skal utføre og hvor mye plass du har i verkstedet, men selv har jeg sjelden hatt behov for en benk som er lengre enn 1800 mm. Slik verkstedet mitt er innredet, er jeg nødt til å ha benken stående inntil en vegg, og av den grunn har jeg noen ganger ønsket at jeg hadde gjort den litt dypere, da f.eks. limbukker eller større møbelkonstruksjoner bare kan henge over kanten på den ene langsiden. Hvis benken kunne stå midt i rommet, ville 700 mm være akkurat passe for meg.

Jeg har en tykk benkeplate av flere grunner. Først og fremst på grunn av vekten og hvor dum den er, men også fordi jeg håper å kunne bruke den samme benken resten av livet, og den skal kunne plantes om mange ganger uten å bli for tynn. Og til slutt fordi en tykk benktopp gir mye dybde i høvlehullene, noe som gir dem styrke.

Men av alle målene på en høvlebenk er høyden det viktigste. Her er det ulike oppfatninger. Man kan for eksempel ønske seg en lavere høvelbenk slik at man havner mer over den og får mer tyngde bak høvleredskapene, eller man kan ønske seg en litt høyere benk slik at det er lettere å få en god arbeidsstilling ved saging av laksehaler osv. Selv valgte jeg å bygge høvelbenken min 900 mm høy, noe jeg synes passer meg bra i forhold til den typen arbeid jeg utfører, en rygg som til tider gjør litt vondt og høyden min på 176 cm.

Jeg bygde benken min i bjørk med noen detaljer i eik. En god middelvei for meg mellom tilgjengelighet, pris og holdbarhet. En høvlebenk kan imidlertid lages av furu fra jernvarehandelen eller noe mye mer eksklusivt. En klassiker, og et treslag som egner seg godt, er bøk, for eksempel Sjöbergs Elite. Det er opp til deg og din lommebok. Men alt vil fungere, selv om benken kanskje ikke har samme vekt, levetid og du kanskje må høvle om toppen av høvelbenken litt oftere med et treslag som furu. Det tok meg ca. 80-90 arbeidstimer å bygge benken fra ukantet tre til ferdig benk.

Bygget med Roubo-benkene som forbilde er det ingen skruer eller lignende i benken (bortsett fra i det innkjøpte tilbehøret og beslagene til skuffene jeg bygde i etterkant), men alt er bygget med tradisjonelle sammenføyninger. Dette ble gjort med en blanding av håndverktøy til sammenføyningene, elektroverktøy og enkle snekkermaskiner (stikksag, båndsag, høvel og avretter) for å dimensjonere alt tømmeret. Hvis du kjøper ferdig høvlet tømmer, går det raskere, men det koster betydelig mer.

Trevirke, lim og annet forbruksmateriell kostet meg rundt 5000-6000 SEK for å bygge benken. Deretter har jeg lagt til ca. 5000 SEK for tilbehør som for- og baktang, benkekroker osv. De franske benkeklemmene smidde jeg selv, men de kan også kjøpes, eller så kan din lokale smed sikkert smi et par til deg. Totalt ender vi altså opp med ca. 10 000-11 000 SEK for å bygge en benk som min, men det er som sagt mulig å eksperimentere med konstruksjon, materialvalg og tilbehør. Markedsprisene på tømmer endrer seg også raskt for tiden, så det kan være verdt å følge med.

I tillegg til alt dette finnes det tusen forskjellige varianter og ideer om høvelbenker. Verktøysjakt? Delt skive? Oppbevaringsmuligheter? Mulighet for fastspenning foran på benken? Bærbar eller stasjonær, etc.

Til syvende og sist tror jeg det hele koker ned til noen få viktige punkter.

1. Trenger jeg en arbeidsbenk? Kanskje det holder med en vanlig flat og stabil arbeidsbenk og noen klemmer?
2. Hva tillater lommeboken din?
3. Vil du bygge en arbeidsbenk eller vil du bygge andre ting?
4. Har du tid til å bygge en arbeidsbenk?
5. Får du noen vesentlige fordeler med en selvbygd benk sammenlignet med en kjøpt benk?

Jeg håper denne artikkelen kan være til nytte for deg. Det finnes ikke noe riktig eller galt, og det er ikke nødvendigvis det ene eller det andre. Et annet alternativ er å kjøpe en ferdig benk og tilpasse den etter dine behov. Du finner en mengde tanker og ideer om høvlebenker/arbeidsbenker på YouTube, og hvis du er interessert i å virkelig dykke ned i høvlebenkens historie og tanker om alle de ulike variantene, kan jeg anbefale noen bøker om emnet:

"The workbench book" - Scott Landis

"The workbench design book" - Christopher Schwarz

"The workbench - A complete guide to creating your perfect bench" - Lon Schleining

Lykke til!

Claes "Claws Creations" Larsson